Alle øyne på Miamis kunstscene
Part of the My Guide Network Since 2006 180+ destinations
‘Miami fortsetter å bli bedre og bedre,’ sier Fredric Snitzer, byens veteranhandler som vil feire sitt galleris 45-årsjubileum i desember. ‘Miami har alltid vært et vanskelig sted å drive gallerivirksomhet, men Art Basel endret alt – situasjonen er mye bedre enn den noen gang har vært.’
Det har imidlertid vært nylig oppmerksomhet på Magic City, som har fokusert på stigende leiepriser på grunn av den store migrasjonen av mennesker under pandemien, som inkluderer ikke bare finans- og teknologientreprenører, men også nye samlere og kunstprofesjonelle (inkludert denne forfatteren).
Miami er et attraktivt sted å bo og arbeide nettopp på grunn av den bemerkelsesverdige utviklingen av den samtidskunstscenen, som føles som om den tar av overalt. Etter å ha vært vitne til byens utvikling over flere tiår, sier Snitzer at en avgjørende indikator på byens modning er utviklingen av langsiktige kunstnonprofitorganisasjoner som Bakehouse, Oolites Arts, og Locust Projects, som ‘gjør det bedre enn de noen gang har gjort’. Og det stopper ikke der: Alle tre har prosjekter i gang for enten å renovere, utvide eller konstruere nye bygninger.
Venstre: Rafael Ferrer, Juancito y Esteban, 1993. Høyre: Rafael Ferrer, Momento, 1993. Med tillatelse fra kunstneren og Fredric Snitzer Gallery.
Private kunstsamlinger fortsetter å utvikle seg og åpne nye rom også: Etter åpningen av Jorge M. Pérez-samlingen lager, Espacio 23, og det av Selldorf Architects-designede Rubell Museum – begge i 2019 i Allapattah – vil det nye kunstsenteret også se det nye kunstfondet til eiendomsutvikler og restauratør John Marquez åpne til våren. Stiftelsen, Marquez Art Project, sier at deres oppdrag er å støtte ‘unge og lovende kunstnere gjennom muligheten til å stille ut arbeidet sitt i en offentlig setting’. Marquez hadde allerede satt sitt preg på scenen, og samlet Miami-baserte kunstnere som den venezuelanske portrettmaleren Bernadette Despujols, hvis karriere har tatt av de siste årene. ‘Sammen med Spinello Projects og ICA, har John Marquez vært en stor støttespiller for arbeidet mitt i Miami,’ sier Despujols.
Despujols flyttet til Miami i 2012, etter å ha fullført mastergraden sin ved CalArts, for å bli med familien sin her. Hovedgrunnen til å bo i Miami, er imidlertid studioet hennes ved Bakehouse Art Complex, som huser over 60 studioer, utstillingsrom, samtaler og opphold i Wynwood. Bakehouse er et referansepunkt for mange kunstnere, helt og holdent på grunn av dialogen det skaper i fellesskapet og det rimelige studioet. ‘Jeg elsker fellesskapet – å kunne dele det vakre rommet med forskjellige kunstnere, mange av dem er gode venner, er virkelig viktig,’ sier Despujols.
Juana Valdés, Colored Bone China Rags, 2017–nåtid. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Juana Valdés, Hang By Ceramic, 2017–nåtid. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Følelsen deles av den haitianskfødte kunstneren Adler Guerrier, som har bodd i Miami i mer enn 30 år, fikk en fremstående separatutstilling ved PAMM i 2014, og som også har valgt Bakehouse som sitt studio. ‘Bakehouse er et mikrokosmos,’ sier kunstneren. ‘Min relasjon til kollegene mine dreier seg om spørsmål som “hvordan lager vi bedre arbeid; hvordan får vi ordet ut; hvordan oversettes den lokale opplevelsen til den nasjonale eller internasjonale scenen?”’
Guerrier nevner også Miami-Dade fylke som en viktig sponsor for mange kunstnere i Miami. ‘De går langt for å utvide rekkevidden av kunstnerkommisjoner,’ sier han, og legger til at han er stolt over nylig å ha avduket et bestilt veggmaleri med fotografi-installasjon ved et av Miami-Dades offentlige boligprosjekter.
Selv om mange Miami-handlere sier at flertallet av virksomheten deres finner sted med kunder og institusjoner utenfor Florida, merkes de positive effektene av pandemimigrasjonen gjennom hele kunstøkosystemet. David Castillo, en av Miamis standhaftige handlere som representerer Guerrier, sier: ‘Naturligvis spiller nye samlere en aktiv rolle, ikke bare i å anskaffe verk av mine kunstnere, men også i å støtte lokale institusjoner gjennom styremedlemskap og donasjoner av penger og kunst.’
Anthony Spinello, en kurator og dealer som grunnla Spinello Projects for 17 år siden og nå også er lokalisert i Allapattah, er enig i at endringen har vært positiv. ‘Ironisk nok, var 2020 – under toppunktet av COVID-pandemien – en spillveksler for galleriet mitt.’ Mens ‘samlerne fra store byer som leter etter et tropisk tilfluktssted bosatte seg i Miami, oppdaget samlere som allerede bor her og ikke kunne reise utenfor Miami noen diamanter i sin egen bakgård, kunstnere som Reginald O’Neal, Jared McGriff og Bernadette Despujols.’ Selv om han er spent på å være tilbake på Art Basel Miami Beach i år, sier han at øyeblikket ‘ga folk muligheten til å utforske vårt lokale fellesskap og viste det beste av Miami’.
Reginald O’Neal, The Entertainer, 2022. Med tillatelse fra kunstneren og Spinello Projects.
Det som er magisk med Miami er nettopp ‘eklektisismen og mangfoldet av kunstnere fra forskjellige bakgrunner’, sier Luisa Lignarolo, den ene halvdelen av galleriduoen bak LnS, som ble etablert sammen med mannen sin, Sergio Cernuda, i 2017 med oppdraget å skape en større plattform for Miami-baserte kunstnere. ‘Det er mye momentum som bygger seg opp, med alle de nye menneskene som flytter hit; alle øyne er rettet mot Miami,’ sier Lignarolo. Galleriet har solgt verk til samlere som har flyttet hit det siste året fra Berlin, Chicago, Boston og San Francisco. ‘Vi har også møtt kunstkonsulenter fra New York som nylig har flyttet og henter direkte fra Miami.’ Selv om Miami tradisjonelt også har vært sesongbetont, er det også i ferd med å endre seg, sier Lignarolo. For åpningen av deres sommergruppeutstilling ‘In the Company of Women’, som åpnet 15. juli, kort tid etter at Roe v. Wade-beslutningen ble fattet, var omtrent 500 personer til stede. Det er uhørt i varme og fuktige Miami-somre.
Venstre: Elliot & Erick Jimenez, Even In The Eyes Of All Posterity, 2022. Midten: Elliot & Erick Jimenez, I Always Return, 2022. Høyre: Elliot & Erick Jimenez, Rejection, 2022. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Med alle disse utviklingene, har Miami fortsatt en lang vei å gå, sier Snitzer. ‘Det er ikke nok å bare være edgy og kul. Arbeidet må resonere.’ Byen mangler fortsatt sterke MFA-programmer, gode høyskoler, og en sterk akademisk scene som ofte kultiverer kunstnere som presser grensene. Miami-baserte kunstnere har ikke det, og de må ofte dra for å få den rikere opplevelsen av kunstnere i Manhattan eller Berlin, sier han, og legger til at dette problemet har vært mye diskutert i institusjonelle styrer. Noen unike steder har imidlertid tatt skritt for å adressere dette. Spinello peker på institusjoner som Fountainhead-kunstneropphold, som ‘fortsetter å bygge broer globalt’, som et betydelig initiativ som beriker den lokale samtidskunstscenen.
Denne artikkelen ble opprinnelig bestilt for Art Basel Miami Beach magasinet 2022.
Det har imidlertid vært nylig oppmerksomhet på Magic City, som har fokusert på stigende leiepriser på grunn av den store migrasjonen av mennesker under pandemien, som inkluderer ikke bare finans- og teknologientreprenører, men også nye samlere og kunstprofesjonelle (inkludert denne forfatteren).
Miami er et attraktivt sted å bo og arbeide nettopp på grunn av den bemerkelsesverdige utviklingen av den samtidskunstscenen, som føles som om den tar av overalt. Etter å ha vært vitne til byens utvikling over flere tiår, sier Snitzer at en avgjørende indikator på byens modning er utviklingen av langsiktige kunstnonprofitorganisasjoner som Bakehouse, Oolites Arts, og Locust Projects, som ‘gjør det bedre enn de noen gang har gjort’. Og det stopper ikke der: Alle tre har prosjekter i gang for enten å renovere, utvide eller konstruere nye bygninger.
Venstre: Rafael Ferrer, Juancito y Esteban, 1993. Høyre: Rafael Ferrer, Momento, 1993. Med tillatelse fra kunstneren og Fredric Snitzer Gallery.
Private kunstsamlinger fortsetter å utvikle seg og åpne nye rom også: Etter åpningen av Jorge M. Pérez-samlingen lager, Espacio 23, og det av Selldorf Architects-designede Rubell Museum – begge i 2019 i Allapattah – vil det nye kunstsenteret også se det nye kunstfondet til eiendomsutvikler og restauratør John Marquez åpne til våren. Stiftelsen, Marquez Art Project, sier at deres oppdrag er å støtte ‘unge og lovende kunstnere gjennom muligheten til å stille ut arbeidet sitt i en offentlig setting’. Marquez hadde allerede satt sitt preg på scenen, og samlet Miami-baserte kunstnere som den venezuelanske portrettmaleren Bernadette Despujols, hvis karriere har tatt av de siste årene. ‘Sammen med Spinello Projects og ICA, har John Marquez vært en stor støttespiller for arbeidet mitt i Miami,’ sier Despujols.
Despujols flyttet til Miami i 2012, etter å ha fullført mastergraden sin ved CalArts, for å bli med familien sin her. Hovedgrunnen til å bo i Miami, er imidlertid studioet hennes ved Bakehouse Art Complex, som huser over 60 studioer, utstillingsrom, samtaler og opphold i Wynwood. Bakehouse er et referansepunkt for mange kunstnere, helt og holdent på grunn av dialogen det skaper i fellesskapet og det rimelige studioet. ‘Jeg elsker fellesskapet – å kunne dele det vakre rommet med forskjellige kunstnere, mange av dem er gode venner, er virkelig viktig,’ sier Despujols.
Juana Valdés, Colored Bone China Rags, 2017–nåtid. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Juana Valdés, Hang By Ceramic, 2017–nåtid. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Følelsen deles av den haitianskfødte kunstneren Adler Guerrier, som har bodd i Miami i mer enn 30 år, fikk en fremstående separatutstilling ved PAMM i 2014, og som også har valgt Bakehouse som sitt studio. ‘Bakehouse er et mikrokosmos,’ sier kunstneren. ‘Min relasjon til kollegene mine dreier seg om spørsmål som “hvordan lager vi bedre arbeid; hvordan får vi ordet ut; hvordan oversettes den lokale opplevelsen til den nasjonale eller internasjonale scenen?”’
Guerrier nevner også Miami-Dade fylke som en viktig sponsor for mange kunstnere i Miami. ‘De går langt for å utvide rekkevidden av kunstnerkommisjoner,’ sier han, og legger til at han er stolt over nylig å ha avduket et bestilt veggmaleri med fotografi-installasjon ved et av Miami-Dades offentlige boligprosjekter.
Selv om mange Miami-handlere sier at flertallet av virksomheten deres finner sted med kunder og institusjoner utenfor Florida, merkes de positive effektene av pandemimigrasjonen gjennom hele kunstøkosystemet. David Castillo, en av Miamis standhaftige handlere som representerer Guerrier, sier: ‘Naturligvis spiller nye samlere en aktiv rolle, ikke bare i å anskaffe verk av mine kunstnere, men også i å støtte lokale institusjoner gjennom styremedlemskap og donasjoner av penger og kunst.’
Anthony Spinello, en kurator og dealer som grunnla Spinello Projects for 17 år siden og nå også er lokalisert i Allapattah, er enig i at endringen har vært positiv. ‘Ironisk nok, var 2020 – under toppunktet av COVID-pandemien – en spillveksler for galleriet mitt.’ Mens ‘samlerne fra store byer som leter etter et tropisk tilfluktssted bosatte seg i Miami, oppdaget samlere som allerede bor her og ikke kunne reise utenfor Miami noen diamanter i sin egen bakgård, kunstnere som Reginald O’Neal, Jared McGriff og Bernadette Despujols.’ Selv om han er spent på å være tilbake på Art Basel Miami Beach i år, sier han at øyeblikket ‘ga folk muligheten til å utforske vårt lokale fellesskap og viste det beste av Miami’.
Reginald O’Neal, The Entertainer, 2022. Med tillatelse fra kunstneren og Spinello Projects.
Det som er magisk med Miami er nettopp ‘eklektisismen og mangfoldet av kunstnere fra forskjellige bakgrunner’, sier Luisa Lignarolo, den ene halvdelen av galleriduoen bak LnS, som ble etablert sammen med mannen sin, Sergio Cernuda, i 2017 med oppdraget å skape en større plattform for Miami-baserte kunstnere. ‘Det er mye momentum som bygger seg opp, med alle de nye menneskene som flytter hit; alle øyne er rettet mot Miami,’ sier Lignarolo. Galleriet har solgt verk til samlere som har flyttet hit det siste året fra Berlin, Chicago, Boston og San Francisco. ‘Vi har også møtt kunstkonsulenter fra New York som nylig har flyttet og henter direkte fra Miami.’ Selv om Miami tradisjonelt også har vært sesongbetont, er det også i ferd med å endre seg, sier Lignarolo. For åpningen av deres sommergruppeutstilling ‘In the Company of Women’, som åpnet 15. juli, kort tid etter at Roe v. Wade-beslutningen ble fattet, var omtrent 500 personer til stede. Det er uhørt i varme og fuktige Miami-somre.
Venstre: Elliot & Erick Jimenez, Even In The Eyes Of All Posterity, 2022. Midten: Elliot & Erick Jimenez, I Always Return, 2022. Høyre: Elliot & Erick Jimenez, Rejection, 2022. Med tillatelse fra Spinello Projects.
Med alle disse utviklingene, har Miami fortsatt en lang vei å gå, sier Snitzer. ‘Det er ikke nok å bare være edgy og kul. Arbeidet må resonere.’ Byen mangler fortsatt sterke MFA-programmer, gode høyskoler, og en sterk akademisk scene som ofte kultiverer kunstnere som presser grensene. Miami-baserte kunstnere har ikke det, og de må ofte dra for å få den rikere opplevelsen av kunstnere i Manhattan eller Berlin, sier han, og legger til at dette problemet har vært mye diskutert i institusjonelle styrer. Noen unike steder har imidlertid tatt skritt for å adressere dette. Spinello peker på institusjoner som Fountainhead-kunstneropphold, som ‘fortsetter å bygge broer globalt’, som et betydelig initiativ som beriker den lokale samtidskunstscenen.
Denne artikkelen ble opprinnelig bestilt for Art Basel Miami Beach magasinet 2022.
By Repost
